Om noen måneder vil brukerne til Meta i EU, EØS (også Norge) og Sveits bli spurt for første gang om de ønsker å bli sporet for målrettet reklame, som utgjør mesteparten av inntektene til Internett-giganten.
Dette kommer dagen før fristen satt av Datatilsynet, der ett av kravene var at Meta måtte innhente godkjenning fra brukerne når de henter inn såpass detaljert informasjon.
Det er uklart hvor mange som vil takke ja, men et betydelig antall vil antakelig takke nei, som vist av Apples App Tracking Transparency-program, som spurte iPhone-brukerne om de ønsket å bli sporet på tvers av apper fra for eksempel Meta.
Tapte 10 milliarder dollar
Dette tiltaket ble innført I 2022, og den gangen anslo Facebook at de tapte 100 milliarder kroner på at folk slo av sporing i Apples telefoner.
EU utgjør i dag 23% av Metas reklameomsetning, som totalt er på omtrent 300 milliarder kroner i kvartalet, og en masseutmelding fra øremerket reklame kan dermed gjøre et stort innhugg i både omsetning og inntekter.
Måtte godta for å bruke tjenesten
Da GDRP — EUs første personvernlov — ble innført i 2016, satte Meta inn godkjenning av datainnsamlingen i brukeravtalen for Facebook og Instagram, skriver The Wall Street Journal.
Det betød at du måtte godta innsamlingen for å bruke tjenesten, som vil si at du ikke kunne melde deg ut av datainnsamling uten å slutte å bruke nettsidene og appene.
Senere, etter en dom i 2022, ble det April i år i stedet innført et skjema på hjelpesidene der du kunne melde deg ut av datainnsamling, men dette var langt og komplisert og har skremt bort mange brukere.
Skal bli spurt om datainnsamling
Det nye som har skjedd i dag er takket være en ellers urelatert rettssak der Domstolen i Den europeiske union krevde at man må praktisk sett melde seg inn i slik datainnsamling som Meta driver med, og få et enkelt spørsmål om man vil være med eller ikke.
Det kritiske i følge EU-dommen er at det skal være mulig å fortsette å bruke tjenesten når man takker nei.
Det som nå kommer til millioner av Facebook- og Instagrambrukere er derfor nettopp et slikt enkelt spørsmål, akkurat i tråd med EU-reglene og det som Datatilsynet krevde i sitt vedtak.
Tre måneder unna
I følge kilder til WSJ er Meta derimot ikke i hastverk, og de sier det kan ta tre måneder å implementere, men har også foreslått et helt års ventetid, i følge Ars Technica.
Datatilsynet i Norge sier de ikke vil endre vedtaket etter annonseringen fra Meta, som på sin side hevder at det ikke spilte inn i avgjørelsen sin og truer med rettsak.
Én million kroner i bøter om dagen er imidlertid småpenger for Meta, hvis forrige bot fra det Irske datatilsynet var på hele 4,3 milliarder kroner, som førte til utmeldingsskjemaet.
Meta sier samtidig at det nye spørsmålet til brukerne ikke kommer til å endre noe på reklameopplevelsene, eller inntektene for dem, men det er vanskelig å tro dette hvis mange nok melder seg ut.
Les også: Datatilsynet truer Meta med én million kroner i dagbøter
Les mer. The Wall Street Journal: Historikk, Ars Technica, Metas uttalelse/blogg.